På barneskolen var det 30 som spilte fotball.
På ungdomsskolen var det 3 som ble satanister, 14 som ble berter, 2 som ble utestengt og 11 som spilte fotball.
På videregående var det 2 som ikke var satanister mer, 5 berter som ble seriøse pugghester, 2 som fant igjen miljøet sitt, 4 fotballspillere som ble rånere og 1 som døde. 1 satanist, 9 berter og 6 fotballspillere.
I tjueåra reiste 2 utenlands, 7 studerte på universitet, 20 kom i jobb.
I en alder av 34 kom en ut av skapet.
Som sekstiåringer var 6 besteforeldre, 9 foreldre, og en skal til å bli det.
Som 80-åringer lurer de på hvor tida ble av.
Som 90-åringer vet de det.
Og 30 spiller fotball.
8 Comments
Hvorfor var det fotballspilleren som døde?
Skjebnens luner, vil jeg tro. For det er ikke fordi jeg ikke har noe imot dem, asså!
Lune absolutt. Ellers pleier skjebnen å ta livet av en av de to utestengte. (Den skjebnen forfattere liker å bruke, i hvert fall.)
Det er noe med din punchline jeg ikke forstår, forresten.
Jeg får vel bare oppsummere med at jeg ikke er noen forfatter, da.
Og poenget i sistelinja her var igrunn bare at det er samme hva du gjør, du ender som alle andre likevel. Dau.
Forfattere tar jo gjerne livet av utestengte barn. Lenge før de begynner på videregående. Å ta livet av de aller svakeste, det er slik det blir trist. Lars Saabye Christensen gjør det i Beatles, om du husker.
Jeg ser det nå. Den døde fotballspilleren forvirret meg. Det var dumt av meg.
Ah, han sveklingen ja. Jepp, det var virkelig et trist øyeblikk.
Og angående slutten, så er jeg ganske fornøyd med den, men jeg ser jo at det kan være forvirrende.
Slutten var veldig god. Det var min egen feil at ejg ikke forsto den.
Svar:
Ørepluggene sugde også, det må jeg si, men jeg prøvde de nye på iPod-en, og det var fortsatt lite bass. Har tenkt til å få kjøpt meg noen skikkelige ørepropper også da
One Trackback
[...] Les mer: Høytsvevende sauegjeter [...]